Vernepliktige anses som arbeidstakere etter yrkesskadeforsikringsloven og er derfor yrkesskadedekket på lik linje med alminnelige arbeidstakere. Loven gir erstatning dersom man er påført en yrkesskade eller yrkessykdom. Har man en slik skade eller sykdom gis det erstatning for inntektstap, utgifter og varig medisinsk invaliditet over 15 % (ménerstatning) som følge av skaden. Yrkesskadeforsikringsloven pålegger alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring. Staten er selvassurandør og unntatt fra forsikringsplikten. Det innebærer at staten selv administrerer krav etter loven. Yrkesskadekrav fra vernepliktige behandles av Statens pensjonskasse (SPK). Utgifter til advokat i forbindelse med et yrkesskadeoppgjør er en erstatningspost som kan kreves erstattet som en del av oppgjøret.

I norsk rett sies det å være et såkalt tosporet yrkesskadesystem. Det innebærer at alminnelige trygdeytelser etter folketrygdloven sammen med forsikringsytelsene fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikring, skal sette den skadelidte i samme økonomiske posisjon som før skaden skjedde. Slike ytelser vil kunne være arbeidsavklaringspenger, uførepensjon osv. Det er i folketrygdloven gitt særlige regler for vernepliktige om dagpenger, se folketrygdloven § 4-19 og sykepenger se folketrygdloven § 8-46. Slike ytelser gis uten de samme krav til inntekt som gjelder for alminnelige arbeidstakere. Det er videre gitt særlige yrkesskaderegler for vernepliktige i folketrygdloven § 13-8. Vernepliktige er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert. Det betyr at vernepliktige i henhold til folketrygdloven er yrkesskadedekket også på fritiden helt frem til man er dimittert fra tjenesten. Skader du deg på helgepermisjon vil du således likevel kunne ha krav på yrkesskadeytelser fra NAV. Slike ytelser vil kunne være rett på dekning av utgifter til medisinsk behandling, særfordeler ved beregning av pensjon og ménerstatning. Tilsvarende fritidsdekning finnes ikke i yrkesskadeforsikringsloven.

I tillegg til ordningene som er nevnt ovenfor, er det etablert en egen erstatningsordning for vernepliktige, den såkalte engangserstatningsordningen. Denne er regulert i Forskrift om utbetaling av engangserstatning ved dødsfall og invaliditet blant personell som avtjener verneplikt mv.

Formålet med erstatningsordningen er å yte rask økonomisk hjelp uten komplisert saksbehandling til vernepliktige. Ordningen er standardisert og erstatningsutmåling bygger på varig medisinsk invaliditet. I utgangspunkt er det et skille mellom skader oppstått i tjenesten og skader oppstått i fritiden under verneplikten. De nærmere nyanser fremkommer i forskriften § 6. For skader oppstått under tjenesten ytes erstatning for skader fra og med 2 % varig medisinsk invaliditetsgrad. Maksimal erstatning er 15 ganger folketrygdlovens grunnbeløp (G). G fastsettes hvert år av Stortinget og er pr 1. mai 2015 kr 90 068. Total erstatning etter forskriften utgjør kr 1 351 020.

For fritidsskader er det et inngangsvilkår at den medisinske invaliditetsgraden er på minst 15 %. Maksimal erstatning for fritidsskader er 7,5 G.

Søknader om engangserstatning behandles av SPK. Det er fastsatt i forskriften at invaliditetsgrad fastsatt av NAV skal legges til grunn ved beregningen av erstatningen. I tilfeller der invaliditetsgraden er under 15 % fastsettes invaliditetsgraden av Forsvarets sanitet. Rent praktisk skjer gjerne saksbehandlingen ved at man først melder skaden til SPK, samtidig melder man skaden til NAV og krever ménerstatning. NAV vil da innhente spesialisterklæring og fastsette en varig medisinsk invaliditetsgrad. Denne invaliditetsgraden legges til grunn ved beregning av engangserstatningen.

En utbetaling av engangserstatning vil samordnes med andre erstatningsutbetalinger, slik at dersom man har et tap som overstiger engangserstatningsutbetalingen kan man kreve det dekket etter yrkesskadeforsikringsloven. Engangserstatningsutbetalingen vil da komme til fradrag i yrkesskadeoppgjøret.

Engangserstatningsordningen hjemler ikke dekning av utgifter til advokat. Ofte behandles imidlertid engangserstatningsordningen samtidig med et yrkesskadeoppgjør. Yrkesskadeforsikringen dekker slik bistand. Vernepliktige er også gitt særlige rettigheter når det gjelder fri rettshjelp. Vernepliktige har rett til fritt rettsråd i saker om personskade. Det kan gis inntil 7 timers juridisk bistand som dekkes av det offentlige. Tar du kontakt med en advokat vil han kunne veilede deg om slik fri rettshjelp.

Advokatfirmaet Salomon Johansen har eksperter med spesialkompetanse innenfor personskade generelt, men også spesielt på ordningene som er etablert for vernepliktige.

Ta kontakt med en av våre advokater som daglig jobber med erstatningsrett for å få bistand i saken og for å foreta en gjennomgang av saken. Det kan lønne seg.

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende konsultasjon i alle erstatningssaker.

Du treffer oss på telefon 22 98 99 40 eller send en henvendelse til post@salomon-johansen.no

Har du blitt skadet under førstegangstjenesten?